Cecy roter i brevkassen del 2: Aromamassasje tilbys DEG!

"Hei Cecilie!

Jeg har nettopp gått på kurs og lært meg aromamassasje. Kunne du tenkt deg en prøvetime? En time med varme hender som masserer ryggen din. For eksempel etter en stressende dag på jobben. Hva kan vel være mer avslappende enn å ligge på en benk og kjenne varme hender tilføre ny energi samtidig som du slapper godt av og lar tankene og drømmene ta deg dit du vil!!

Jeg er en ung mann på 28 år. Å si at vi kjenner hverandre er å ta litt hardt i. Like før jul var jeg innom bokhandelen på Vågen 33. Der fikk jeg god hjelp og service av deg og ble samtidig betatt av deg. Jeg noterte navnet ditt, og etter en del om og men, mener jeg nå å ha funnet frem til deg!!! Derfor får du dette brevet som jeg håper du reagerer positivt på.

Litt mer om meg: Jeg mener selv at jeg er et normalt oppegående og tenkende individ med høflig og behagelig framferd og normalt utseende.

Hvis du synes dette høres spennende og interessant ut, er det bare å sende en mail til athans2@start.no. Hvis du er sikker i din sak, kan du jo foreslå en tid og et sted hvor vi kan treffes. Alternativt kan vi "mailes" litt, slik at du kan få et bedre inntrykk av meg. Det er verdt å prøve. Hvis du overhodet ikke er interessert, respekterer jeg selvsagt det."

.....Det skal også nevnes at dette brevet havnet i postkassen min, uten poststempel eller frimerke på. *Grøsse*

Cecy leser gamle brev:

"Hola loca de mi corazon. Como estas? Disculpame por responderte recien, seguro que Ruben ya te conto que vino demasiado mucho la cuenta de internet y por eso estabamos castigadas y el juego de la vida voy a tener que ver hoy para contarte despues por que no estaba viendo mas. Yo tambien te extrano mucho y especialmente por las noches cuando tirabas pedos nerooooo!!!!!
Ayer vino aca Marcos tu amor imposible y lloro mucho por que vos ya no estabas, pero le dije que vos estabas enamorada de el y que le mandabas muchos saludos y que todas las noches lloras por el porque le extranas mucho. Jajajjaja :)
Siempre me acuerdo de vos en mis oraciones.
Te mando muchos besos.
De MAGDA"

When words fails, music speaks...

Hvem er jeg?

Og kan jeg være akkurat den jeg er?
I det siste har jeg grublet mye over egeneksistens og identitet.
For hva er det som gjør meg til den jeg er?
Wikipedia har en forholdsvis enkel forklaring. Identitet kommer da av det latinske ordet "idem" som betyr "det samme". Det refererer til aspekter ved en person eller et fenomen som antas å være mer bestandig eller uforanderlig over tid. Personnummer, etternavn og biologi kan fungere som faktorer på identitet.

Men hva nøyaktig er det som skaper min personlighet? Hvor er min tilhørighet?
Er det motsetninger eller likheter som tiltrekker meg? Jeg vet ærlig talt ikke.
Hovedspørsmålet må være: Kan jeg være den jeg er? Kan jeg være knyttet til alle dem som har betydd mye for meg gjennom livet, uten at det støter noen?
Jeg valgte verken foreldre, oppvekst eller familie. Men jeg er glad i alle.

Jeg trenger å ha kontakt med dem som utgjorde en del av mitt liv for mange år siden, men som jeg dessverre ikke har kunnet ha så mye kontakt før nå. Jeg valgte dem ikke bort. Jeg valgte aldri noen bort. Og jeg vil aldri velge bort noen.
Tror det er vanskelig for folk å forstå, men en del av hjertet mitt ble igjen på Sotra. Det vil alltid være en del av meg. Akkurat som også Paraguay alltid vil være en del av meg. Jeg håper så inderlig at det er ok for folk, uten at noen trenger å føle at de erstattes.

"Vekten av snøkrystaller" - en slags anbefaling

Tittel: "Vekten av snøkrystaller"
Forfatter: Thorvald Steen
Trykket: 2006
Paginering: 203 sider

Boken handler om en ung gutts oppvekst i Oslo på begynnelsen av syttitallet. Holmenkollen er årets høydepunkt og drømmen er å bli skihopper. Den fjorten år gamle gutten setter utfor hoppbakken i håp om ny personlig rekord, men beina svikter og han faller stygt. Han lider av en uhelbredelig sykdom og bare ett skihopp til kan være livsfarlig. Hjemme lever foreldrene i sin egen verden, og faren forsøker å glatte over ting sønnen ikke bør vite om.
Det er en nydelig roman om å sette seg mål. Hva gjør du når livet ikke blir som du hadde tenkt? Dette var en virkelig bra bok som satte tankene i sving hos meg. Ingen andre enn Thorvald Steen kunne skrevet denne.

Gratulerer med dagen Arne!

Tenk at du er 28 år i dag!
Tiden flyr avsted sammen med deg. Sammen oppdager vi stadig nye ting, vi opplever verden og livet sammen og vi får stadig dypere innsikt i ekteskapet vårt.
For snart 5 år siden gledet jeg meg til å komme på besøk til deg, se Discovery sammen på loftstuen og drikke eplemost med popkorn til. Jeg elsket å spise middag med deg en fredagskveld etter en lang dag med både skole og jobb. Jeg elsket stundene fylt av lek og morro. (Snødynking osv.)Jeg likte virkelig å prate med deg til ut i de lange timer, vi pratet lenge om alt fra våre forventninger til livet sammen til politiske saker og eksistensielle spørsmål. Det gjennomborende blikket ditt, de nydelige, milde øynene dine hadde en magnetisk effekt på meg fra starten av. Jeg oppdaget fort at du både var alvorlig, ordentlig, stabil og trygg samtidig som du kunne ha det morro. Men til nå har ingen av oss klart å lure den andre, det er ganske imponerende. Så du bør kanskje satse på dine fremtidige barn når det gjelder narrestreker og 1.Aprilspøker.
For mange år siden oppdaget jeg alle disse sidene ved deg, jeg erfarte at du både var ankerfestet i livet mitt og min største inspirasjon. (Evt. lysfontene).
Da vi ble sammen var du 23 år. I dag fyller du 28 år. Og min forkjærlighet for deg stiger virkelig med årene. Du er fremdeles den jeg vil se Discovery sammen med, spise gode måltider med, oppleve ting med, ha de gode samtalene med, gå turer med osv.

Det er umulig å ikke elske deg vennen!
PS: Gleder meg til du kommer hjem, det er en strålende dag for middag og en kveldstur. :)

Hvordan ville Jesus møtt mennesker i dag?

Gratulerer med dagen mamma!

Jeg ønsker deg det aller, aller beste på din 45-årsdag. Håper du får en koselig dag, at du får stelt godt med deg selv, håper du får deg et godt måltid. På din dag ønsker jeg deg solfylte høstdager. Jeg ønsker deg tid til refleksjon og ettertanke, gode minner. Jeg ønsker deg Guds rike velsignelse, og håper at du igjen får oppleve Hans utømmelige kjærlighet for deg. Jeg skulle så gjerne invitert deg på et godt lammemåltid, servert deg den beste kaken jeg kunne oppdrive, jeg ville gjort alt. Men jeg vet dessverre ikke hvor du befinner deg. Så jeg kan ikke gjøre annet enn å be til Gud om at Han sender sine engler til å passe på deg. Jeg håper du bestemmer deg for å ta i mot hjelp snart, det er aldri for sent.

14. september nærmer seg!

Og i slike tider er det naturlig at man tenker gjennom hva man faktisk mener om ting. Her er min liste:

* Jeg mener folk ikke bør få tilbud om aktiv dødshjelp.

* Antall privatskoler bør begrenses.

* Jeg ønsker å beholde sidemålsundervisningen.

* Det bør ikke være en makspris på skolefritidsordning.

* Elevene i 5.klasse bør ikke få karakterer.

* Jeg mener at elevene ikke bør være på skolen hele dagen.

* Jeg mener at Norge bør ta imot noen flere kvoteflyktninger enn i dag.

* Jeg mener at det bør være valgfritt for kommunene å ta imot flyktninger og asylsøkere, men at staten bør kunne gripe inn ved behov.

* Kommunen og frivillige organisasjoner er best egnet til å tilby eldreomsorgstjenester.

* Det er viktig for meg at eldre har rett til å velge sin faste hjemmehjelp.

* Jeg vil øke bilavgiften og bensinavgiften for å tvinge ned privatbilbruken.

* Det bør innføres rushtidsavgift for å minske privatbilismen og øke utbyggingen av kollektivtrafikken.

* Spørsmålet om oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen må avgjøres når vi har mer kunnskap.

* Norge må gi mer i bistand enn i dag.

* Norge bør trekke sine militære styrker ut av Afghanistan.

* Vi bør ha ulv i norsk fauna.

* Sametinget bør ikke nedlegges.

* Foreldrepermisjonen bør utvides til 68 uker som kan brukes innen barnet er 10 eller 12 år.

* Det bør bli flere pedagogiske ledere i barnehagene.

* Kontantstøtten bør tas bort fra toåringer, og forbeholdes 1-åringer.

* Lesbiske bør ikke ha tilbud om assistert befruktning.

* Foreldrene bør selv bestemme hvordan foreldrepermisjonen deles.

* Statens eierskap i næringslivet bør ikke reduseres.

* Arbeidsmiljøloven bør ikke endres slik at det blir lettere å ansette folk midlertidig.

* Det bør bygges høyhastighetstog.

* Nye veier kan finansieres med bompenger.

* Jeg mener det er viktigere å bygge ut kollektivtilbudene enn veier.

* Skattenivået kan økes hvis økonomien blir bedre.

* Single bør ikke få økonomiske fordeler fremfor andre når det gjelder skatter og avgifter.

* Vi bør fortsatt ha formueskatt og arveavgift.

* Jeg mener like mange som i dag bør betale toppskatt.

* Jeg mener Norge bør holde seg utenfor EU.

* Det bør åpnes for flere alternative soningsformer.

* Unge folk som blir dømt til fengselsstraff i inntil fire måneder kan få sone hjemme.

- HVA ER VIKTIG FOR DEG? -

Mellomfase. (Igjen).

Da er vi kommet til enda et veiskille i livet. Leiligheten vår ble solgt kun to dager etter den første og eneste visningen vi hadde, kontrakten er underskrevet og flere tanker om fremtiden diskuteres. Jeg føler livet skrider fremover, sakte men sikkert. Det er som å være på en treg kanotur og vente spent på det som dukker opp rundt neste sving. Til uka er det nytt møte med kontakten vår i banken, da får vi vite hvor stort lån vi får, og om vi får beholde kongekontoen videre. Det er en fantastisk ordning btw.
Idag har vi vært på inspirasjonstur til IKEA, det var faktisk min ektemann som foreslo det. Jeg er godt gift, jeg vet. Det er så rart å være i denne fasen, vi skal faktisk kjøpe vår første bolig sammen. Vi tar enda en viktig beslutning sammen. Jeg husker hvor nervepirrende tanken på en forlovelse var, på å gifte seg, på å kikke etter brudekjolen. Husker hvor spent jeg var på dagen da vi feiret at vi hadde vært sammen i en måned, to måneder, 6 måneder osv. (Ja, vi har sluttet å feire månedsdager...) Merker at tiden går fort. Jeg pratet litt med familien om dette, og min broder sa noe sånt som at: "Ja, dere bør snart tenke på barn også. Tiden går fort, plutselig er du 40år...."

Kjenner jeg gleder meg til resten av livet med deg Arne!

Hva er viktigst?

I dagens utgave av Sandnesposten kan vi lese om modell Sandra Lura som har valgt å stemme Frp til høsten. Og hun har klart å overbevise sin mor om å gjøre det samme. Jeg finner uttalelsene hennes både interessante og provoserende. Hun kjenner seg igjen i synspunktene og holdningene til Frp, og finner det derfor helt naturlig å stemme på partiet "for folk flest". Jeg siterer:
"Frp har styrt i Sandnes og de gjorde det bra. jeg synes faktisk det var bedre den perioden de satt ved makten, sier hun og viser til eksempler. Det er nok å se på utelivet i Sandnes. Strengere skjenkeregler og restriksjoner har gjort ting daffere. Det var en mer levende by når Frp styrte. Idag er det eksempelvis helt umulig å ta med seg et glass øl ut fra en bar for å nyte en røyk, sier hun."

Da jeg leste dagens avis kom jeg til å tenke på noe Salomo skrev i sin tid: "For det hjertet er fylt av, det taler munnen over av." Og jeg må bare spørre: er dette virkelig det beste du kommer opp med frøken Lura?! Er det virkelig nok å se på utelivet i Sandnes? Hva med å kjempe for dem som er svakere stilt i samfunnet? Hva med å kjempe for naturen og mot oljeboring i Nord? Hva med å kjempe for barnevernsbarna? Hva med å kjempe for et ja til livet og nei til aktiv dødshjelp? Hva med å kjempe for alle barna som blir mobbet hver dag på skolene? Hva med å kjempe for alenemødre som sliter seg gjennom hverdagene? Hva med å kjempe for mødrene, fedrene, barna, brødrene og søstrene som sitter på en benk nede i byen og skyter seg et skudd, heller nedpå de siste dråpene av spylervæsken? Hva med å kjempe for den deprimerte 16-åringen som apatisk kutter seg opp med mammas grønnsakskniv?

Hva med å kjempe for at verden skal bli et bedre sted for alle, og ikke bare for folk flest?

Nyheiter!

Nå er leiligheten lagt ut for salg! Den er å finne på finn.no. Jeg liker egentlig ikke helt denne tilstanden av å være i en oppbruddsfase. Foreløpig vet vi bare at det blir visning mandag 17. august og at det er krisetider for studenter som trenger bolig. Bare for å skryte litt da; boligen vår ligger bra til, midt i smørøyet, Sandnes sentrum, 5min å gå til rutebilstasjon og togstasjonen. Jeg har nytt godt av å bo så sentralt i forhold til min egen studenttilværelse. Idag har vi vært på hele 3 visninger faktisk, men det er litt ok å bli litt vant med det. Har litt angst for vår egen visning, er redd det ikke kommer folk eller at folk ikke skal synes vår leilighet er bra nok osv. Men etter å ha sett på boliger idag føler jeg meg litt mer rolig. Vi avdekket både smuler, skitt og lort samt rare løsninger. Vår er tross alt fra 2007, den er faktisk bra nok. Er vel bare jeg som får litt panikk for at ting ikke skal være bra nok.

Jeg vil på kino! (Men ikke før i oktober).

Da vises nemlig "Engelen" i landets kinosaler.
Regissøren bak filmen; Margreth Olin, er en kvinne med et stort sosialt engasjement. Hun er virkelig dyktig. Filmene hennes er så mye mer enn et par timer med simpel underholdning, så mye mer enn en film.

Dette er noe av det vi kan lese om filmen foreløpig:
"Vi følger Lea fra hun er liten jente til hun selv blir mor. Lea vokser opp uten tilstrekkelig beskyttelse. Hun begynner tidlig å eksperimentere med rus, og i ung alder får hun en datter sammen med sitt livs kjærlighet. Livet hennes går gradvis i oppløsning ettersom rusen overtar. Lea innser at hun ikke er i stand til å gi barnet sitt den tryggheten hun selv har savnet, hun oppsøker hjelp og mister omsorgsretten for datteren sin. Engelen er en film om svik og kjærlighet, om å ta umulige valg og bryte blodsbånd. Om når avhengigheten er det trygge, og friheten er det skremmende." (www.filmweb.no)

Jeg gleder meg virkelig til filmen kommer. Jeg håper den røsker tak i mennesker, berører liv og skaper en viktig og konstruktiv debatt.

På tur med søstrene Skretting

Mandag 13. til onsdag 15.juli dro jeg og Gunn Elizabeth på en liten ferie. Mandagen tilbrakte vi i Oslo, før vi satte kursen mot Elverum for å besøke familie. Jeg klarte å overbevise henne om en guidet tur på stortinget mens vi var i området. Det var veldig gøy. Ellers gikk vi bare litt rundt, tok en kaffe langs Karl Johan og nøt sommersola.
I Elverum fikk vi en del tid sammen med onkler, tanter og søskenbarn. Jeg tabbet meg ut ved å spørre fetteren min om ikke han var begynt i 1.klasse nå. "Jo`a, men det er jo lenge siden. Nå går jeg i fjerde klasse", var svaret jeg fikk. Såeh...tiden går fort, så altfor fort. Vi fikk også truffet venner fra Paraguay; kompisen vår Esteban var på besøk hos familie i Elverum, så det ble mye tid til latter, mimring og prat. Det var i det hele tatt en riktig så koselig tur. Man burde dra på slike besøk oftere. Nå gjenstår et par dager med jobbing, før jeg og Arne drar til Italia på tirsdag. Vi skal reise sammen med svigers. Gleder meg til det. :)
Og det er riktig så betryggende at svigerfar er en dyktig reiseplanlegger.
Vel, man får komme seg på jobb.
Bilder fra Oslo og Elverum er å finne på Gunn Elizabeth sin blogg.

Vår første bil!

Idag tok vi oss en runde for å se om vi fant en brukbar bil, vi har nå (som mange vet) klart oss uten i mange år. Det tok ikke lang tid før vi forelsket oss i en Ford Focus trend stasjonsvogn, 2003 modell og lite kjørt. Bilen overgikk alle våre forventninger, og vi sa ja samme dag som vi oppdaget bilen.

Såeh...Om en uke henter vi babyen vår Sølvi hos bilforandleren Kverneland på Lura.

(Bildet: illustrasjonsfoto av modellen).

Da er det avgjort!

Vi legger ut leiligheten for salg i august..!
Vi har bodd på 32kvm i ca. 2 år nå, og det har gått veldig bra.

Positive momenter ved leiligheten vår:
* Sol fra morgen til sent på kveld.
* Beliggenhet midt i Sandnes sentrum, kort vei til det aller meste. (Amfi Vågen, Maxi, langgaten, kino, bowling, butikker, bibliotek, turområder osv).
* Leiligheten er bare et par år gammel.
* Enkel å holde ryddig og ren.
* Perfekt for en person, f.eks en student/en veldig singel person.

Negative momenter ved leiligheten vår:
* Litt for liten for to personer.
* Inneholder kun en sovealkove, ikke plass til noe barnerom med andre ord...

Vi håper på å kunne flytte inn i et koselig rekkehus til høsten, helst med 2-3 soverom. Jeg fantaserer allerede om en litt større kjøkkenbenk til julebaksten. Og det hadde vært veldig fint med litt ekstra plass til når f.eks Inger kommer på besøk fra Oslo. Og jeg kunne selvsagt kunne tenkt meg å kunne invitere folk på middag litt oftere.
Så nå håper vi at det går bra å få solgt vår leilighet, og at vi finner et rekkehus med en hageflekk hvor vi kan trives. :)

Forført av fantasien

De to siste dagene har jeg brukt mye tid på å lese den siste boka i "Twilight" serien, "Breaking Dawn". Bøkene er så spennende at jeg knapt husker at jeg må spise, passe tiden eller begynne å henge opp klærne jeg nettopp tok ut av vaskemaskinen. Jeg er nå ferdig med serien, og sitter igjen med en tilfredsstillende følelse av tomhet. Hver linje, hver side i bøkene har jeg sugd til meg, og likevel ikke blitt mett. Historien om Isabella Swan (Bella) og hennes vampyrkjæreste Edward Cullen virket nesten berusende på meg. Og jeg skjønner ikke hvorfor. Jeg digger selvsagt karakterene i bøkene, og parallellene til andre bøker, som "Romeo og Julie" og "Stormfulle høyder". Jeg finner det vanskelig å forklare med ord... Men denne tomheten som lammer meg nå... Jeg elsker den!

Oh joy!

I det siste har livet vært ganske tungt. Jeg innrømmer det. Slik er livet, ikke sant? Jeg har grått, det har vært vanskelig å se målet der fremme og meningen med det hele. Vonde minner har plaget meg om nettene, dagene har vært tåkete.
Men jeg kom tilfeldigvis over en eldre Kirk Franklin plate, "Songs for the storm volume 1". Og jeg må bare få si det; den platen er en velsignelse!

Lytt til denne sangen. Man kan ikke annet enn å bli oppløftet!

Hva er mening?

Enten, enten.
Eller, eller.
Eller enten eller.

- Ernst Orwin -

Ikaros

"Noko sprang opp i han
Han måtte flyga
Høgt over byens tak
Han flaksa gjennom rommet
i ein tynn grå frakk
Og like før han stupte
på asfalt og jernbaneskinner
kom ein liten engel
og styrde han mot ein liten grøn flekk
av mjukt. Medisinmennene
skar og stakk
i netter og dagar
og sydde vengene saman
Men sjela, venn, sjela

Kva slags trådar skal vi bruka
i dette gjennomhola stoffet
av kondemnert luft?"

- Hentet fra Tor Obrestad, dikt i samling 1966-1999-

Jeg svever

avsted på et fargerikt magisk teppe. Forbi trafikken, over byene og travle mennesker. Ta meg avsted til et sted hvor ingen gråter, til et sted uten bedrag og løgn. La meg få dukke ned i enda en bok, bare for en stund. Vær så snill..? La meg få leve et annet liv, et annet sted, hvor landskapet er dekorert med fargerike blomster, hvor de mektige fjellene er dekket av friske trær og midt i; en elv så ren og frisk. La meg få legge meg ned, bare et lite øyeblikk. Vil bare lytte til biene og fuglesangen. Og om kvelden; gresshoppenes orkestermusikk.
Vær så snill, ikke la klokken slå tolv! Ikke i min historie.

Vil bare være her, nyte virkelighetsflukten et lite øyeblikk til.

Språkblomster a la Solberg

"I had a stop in the start"
"I had to go off the road, to save the car"
"It wåss dæven døtte meg close ass..vell vell, vi have to see how the rest of the race go"
"I drove over the hill"
"I`m driving round the corner, and crash in the christmas tree."
"It's not the fart that kills you, it's the smell"
"I had bad pigs in my dekk"
"It was a moose in the engine"
"but but, it is't only only you know"
"It wåss so møch dog on the window"
"When i keim around the kårner, it all went to Hælvette"
"The car understyrt ænd i was going strait fram"
"I just take full fart and Drive"
"It all went to hell in a verry crap svin

Bilder fra Paris

Det meste av dette er nokså kjent for de fleste. Bildene er fra Eifeltårnet, Invaliddomen, Louvre museet og Sacre Coeur kirken.

Lenge leve latskapen

Her en dag uttrykket jeg min frustrasjon over mangelen på system og orden i leiligheten. Det blir fort rotete og støvete i en bolig på 32kvm, særlig når vi ikke akkurat har noe minimalistisk stil. Vi har mat i skapet, krydder og mel. Vi har faglitteratur og skjønnlitteratur i hyllene, vi har cd`er og filmer, brettspill, kokebøker og alt det man pleier å ha. Men uansett; jeg sukker og spør Arne om vi ikke burde gå gjennom duker og sånt i skapet. Jeg visste at noe av det var ødelagt, utvasket og det meste av det var veldig krøllete og fælt. Jeg foreslo at jeg kunne ta meg tid en dag til å stryke haugen med duker.

Da kommer Arne med en av sine gullkommentarer: "Eg lige dugane litt sånn ruglete eg..."

Kan noen hjelpe meg med å oversette?

1. Þá mælti konungr

2. Þá tók hann hjalminn af hofði sér

3. lagði niðr sverðit ok skjoldinn

4. gekk fram i fyrirrúmit

5. Þá hljóp at Áslákr Fitjaskalli

6. Hjó með øxi i hofuð Erlingi

7. ek hefi þér mein gort

8. bǿndr tóku lík Erlings

9. Erlingr Skjalgsson hafi verit maðr gofgastr ok ríkastr í Noregi

Det skal være et par o med kvist, men jeg fant ikke symbolet for det i Word. Skjønner noe av dette, men det er en del ord jeg ikke klarer å bla meg frem til. Noen som har peiling? I så fall er jeg veldig takknemlig for hjelp.

Når man kjenner trangen til å gjøre alt annet enn å skrive oppgave

Hjemmeeksamen henger over meg som en faretruende himmel. Regntunge, svarte skyer truer med sin forløsning. Og jeg kjenner lysten til å gjøre alt annet enn å sitte med nesa ned i en norrøn ordbok jeg ikke skjønner noe særlig av. Jeg har alltid vært rask til å slå opp i bøker, men denne tykke, røde utgaven av en ordbok er ikke til å forstå. Jeg finner ikke engang bokstavene jeg trenger å slå opp..!

I stedet for å arbeide med oppgaver har jeg bla.:
1. Lest pensum
2. Strøket alt jeg kom over av duker
3. "Shina" opp på baderommet
4. Trent
5. Dratt til Paris med Inger
6. Traska rundt på museer og i franske kirker
7. Eksperimentert med gode middagsretter
8. Vært litt sosial
9. Pleiet ekteskapet

Og når jeg endelig har satt meg ned for å arbeide, ender jeg opp med å bruke masse tid på å tørke støv og lytte til musikk. I det jeg kommer på oppgavene som skal skrives, oppdager jeg (til min store forskrekkelse) at jeg står og tørker av persienner og synger....

Vel, man får fortsette med oppgaveskrivingen her.

Auf wiedersehn!

Update

For det første: ja, jeg er dårlig på å oppdatere. Men det kommer med jevne mellomrom. I dag kom jeg og Arne hjem fra Hjelmeland. Vi har vært en liten tur på http://www.spahotellvelvaere.no/ Det var ganske oppkvikkende. Vi har svømt, sittet i badstu, spist en tre-retters (som for øvrig ikke var god), sittet i boblebad og betraktet ettermiddagssola over sjøen ute. Det var virkelig koselig. Middagen besto av en hilsen fra kjøkkenet; kongekrabbe i en eller annen suppe, kveite, kalvekjake og creme brule til dessert. Jeg ble skuffet over meg selv, jeg klarte ikke å like maten. Grønnsakene var gode, og de mikroskopiske bitene av toastet rugbrød. Men ikke kalvekjaken som hadde ligget 12 timer i rødvin. Vel, det var uansett en god opplevelse. Vel hjemme er jeg litt lettere vemodig til sinns. Vi så Titanic i kveld, jeg gråt denne gangen også. Vet ikke helt hvorfor jeg er så trist til sinns, tror jeg savner familien min en del. Nå er "alle" i Paraguay. Dvs. Pappa, Gloria, Belen, Marthin Håkon, Ingelin, Gunn Elizabeth og Ole Andre. Og så farfar da, men han kommer igjen om et par uker. Det er lenge til juli, og jeg savner dem dypt og inderlig. Det er hardt å være igjen alene. Jeg er åpenbart ikke alene, jeg vet det. Men det føles sånn. Mens jeg venter, har jeg tenkt å gi mitt alt på studiet. Jeg vil være der for familien som fremdeles er her, fortsette å ringe til pappa og dem. Og jeg vil gjøre mitt ytterste for å være en kone Arne kan være stolt av. Jeg vil gjøre mitt ytterste for at han skal ha det bra. Og så får jeg heller se frem til stundene hvor jeg kan ringe ut, tvers over Atlanterhavet og ned til mine søte små. Ingelin har fått sin første hest btw, måtte bare si det. Jeg er stolt. Kom over denne sangen også, den minner meg om Gunda som okkuperer badet hos oss, mens hun legger lag på lag med sminke og lytter til denne sangen:

Er så glad i dere!!

Forandringer fryder IKKE

Sitter egentlig og lytter til en italiensk sang av Josh Groban og forsøker å knote ned noen notater i vitenskapsteori. De kremhvite stearinlysene er tent, og rødvin holder jeg meg unna. (Sånn, da fikk jeg vel med et par klisjeer?).
Selv om det er spennende å lese om humanioras inntog i vitenskapens verden, fristes jeg likevel til å oppdatere bloggen. For tankene mine har nok engang fått vinger, og jeg sitter her lett undrende og blank i øynene. Fra og med neste måned skal jeg ikke lenger jobbe så mye som jeg har gjort på Dahle`n. Jeg må nå bevise med tanke og handling at studiene skal få førsteprioritet. Jeg kan ikke lenger bruke timer på å tørke støv i bokhyller, rydde i barnebokhylla og drømme meg bort. ("Hvilken litteratur vil jeg videreformidle til mine barn...?")Jeg kan ikke lenger bruke tid på å sprette opp spennende pappesker fra Forlagssentralen, med en barnslig glede og ivrige hender. Valget er tatt, og lesesalen blir nå mitt andre hjem. Jeg gruer meg virkelig til å trappe ned som bokhandler, men innser at lingvistikk, gammelnorsk og grammatikk må til hvis jeg noengang skal kunne bli en passe brukbar lærer i filologiske fag som f.eks norsk og samfunn.
Men dog; det er trist, så trist...

Sin comentario

Me persigues en mis sueños, eres mi sueño y mi pesadilla. Noche tras noche. Dia tras dia. Y me has atrapado, no puedo salir ni escapar de los recuerdos. Te odio y te quiero por lo que algun dia fue. Años atras. Antes, cuando eramos felizes.
Yo realmente te ame, años tras años. Tuviste mi confianza, mi amor, mi vida. Entonces porque carajos rompiste mi corazon? No soy tu jugete, nunca lo fui. Y te aseguro de que hare las pesadillas parar. Un dia me levantare de la cama sin este odio que me destruye desde adentro. Un dia me olvidare de ti. La proxima vez que vuelvo a el pueblito lindo, te vere en la cara sin quierer vomitar o llorar. Te lo prometo.

Este es para ti, nde estupido:

Reisefeber

I det siste har jeg hatt skikkelig reisefeber. Jeg har drømt meg bort til solfylte strender, spennende byer, og fascinerende museumsbesøk. Men nå drar jeg faktisk, om ca. 10 uker! Inger kom over noen ganske billige flybilletter til Paris, og jeg gleder meg sykt til å dra! Så dette blir bra. Jeg trengte virkelig å ha noe å se frem til.
Andre nevneverdige høydepunkt fremover:
* Hyttetur i påsken
* Bli ferdig med eksamen
* Pablo Francisco i mars, Stavanger

Ellers ser jeg frem til litt mer fritid og litt mer tid til studiene. Men jeg kommer selvsagt til å savne jobb når jeg fra mars av reduserer min stilling betraktelig. (Fra nesten 40% til en lørdag i mnd. + litt ekstra).

Oppmuntring

"Glemmer vel en kvinne sitt diende barn, så hun ikke forbarmer seg over sitt livs sønn? Om også de glemmer, så glemmer ikke jeg deg. Se, i begge mine hender har jeg tegnet deg, dine murer står alltid for meg." (Jes.49,15-16)

Noen ganger er jeg så ensom i mengden av andre mennesker. Men Gud er der alltid! Ganske fantastisk, eller hva? Guds kjærlighet gjør virkelig ord fattige...

Gratulerer med morsdagen!

Dere mødre som elsker barna over alt på jord.
Dere mødre som lar barnas behov komme først.
Dere mødre som taler sant og godt om deres neste.
Dere mødre som alltid er der for barna deres.
Dere mødre som aldri ville ofret barna for egne behov.
Dere mødre som er gode rollemodeller for barna deres.
Dere mødre som velsigner, og ikke forbanner barna deres.
Dere mødre som virkelig elsker barna deres, så høyt, så dypt,
og så inderlig at barna deres virkelig forstår det.

Måtte dere ha verdens beste morsdag!

Valentinsgaver som kan forandre liv

Om knappe 12 dager er det valentinsdag. Dagen da vi jenter er spent på hva kjærestene våre gir oss av oppmerksomheter. Og alle kapitalistiske hjerter gleder seg... (Kanskje spesielt "kort-og-blomster-industrien"). Mange føler press i forhold til å finne på noe "kjeeeeemperomantisk". Og en del forventer gjerne litt også. ("Hvis han ikke kjøper noe søtt til meg blir jeg serriøst sur....")

MEN; hva med å tenke litt annerledes?

Jeg har noen forslag:

1. Du kan bli Plan-fadder for en liten gutt eller jente som lever i fattigdom.

2. Du kan gi en geit eller en vannpumpe til kjæresten din! Sjekk ut:
www.gaversomforandrerverden.no

3. Du kan kjøpe CO2 kvoter til kjæresten. www.co2.sft.no

4. Eller hva med en romantisk spasertur i friluft?


Jeg hadde i alle fall blitt kjempeglad hvis Arne registrerte meg som Plan-fadder. Det ville vært fint å ha et lite hjertebarn på den andre siden av kloden, som visste at jeg brydde meg. At vi som ektepar brydde oss. Konfekt trenger jeg ikke, jeg har nok kilo. Og rosebuketten dør før eller senere ut uansett.

"Under en ny måne" - En bokanmeldelse

Stephenie Meyer debuterte i 2005 med ungdomsromanen "Twilight". Det ble den første boken i en serie på fire. Hennes forfatterdebut høstet stor begeistring i USA. Publishers Weekly skrev følgende: "one of the most promising new authors of 2005".
"Under en ny måne" er den andre boken i serien. Den tredje; "Eclipse" og den fjerde; "Breaking Dawn" er foreløpig kun på engelsk.

Bokens hovedperson, Bella Swan, bor sammen med sin far, en lokal politimann, i lille Fork i Washington, USA. Hun er kjæreste med Edward Cullen, som betyr mer enn livet for henne. Men det er en hake; han er en vampyr som forsøker å kontrollere blodtørsten sin. Men ikke alle vampyrer er like "siviliserte", og Edward har allerede reddet Bellas liv en gang. Edward er farlig betatt av Bella, og bestemmer seg for å ofre sin kjærlighet til henne ved å dra uten å etterlate seg spor.
Han frykter at begjæret er så sterkt at han vil miste kontrollen og ende opp med å skade henne. Men Fork blir ikke en tryggere by uten familien Cullen. Folk blir på mystisk vis drept av noe de tror er en bjørn, men Bella skjønner fort at det fortsatt er andre, blodtørste vampyrer i Fork. Og hun oppdager at hennes beste venn Jakob har en farlig hemmelighet. I denne andre boken braker vampyrer og varulver sammen, og Bella legger ut på en farefull ferd til Italia, denne gangen for å redde Edward.

Dette er en ungdomsroman, og det er ren fantasi. Språket er nøkternt og flytende, men spenningstoppene er mange. Handlingen er kronologisk, og lett å følge, selv om man gjerne ikke har lest den første boka. Men å lese bøkene kronologisk ville likevel vært til å anbefale da man får med seg mer. Plottet i boken er så absolutt ikke troverdig, men tanken vil nok være pirrende for mange og enhver. Kombinasjonen romantikk og fare har historisk sett en evne til å fungere bra. Det gjør det også her. Det er mange frempek og hemmeligheter i boken, og man rekker knapt å puste mellom de små og store spenningstoppene. Jeg for min del ble sittende limt fast til boken fra jeg kjøpte den, og til jeg var ferdig med den. I 6 vidunderlige timer levde jeg meg inn i Bellas liv og dilemmaer.
Det mest fascinerende med boken var den klare parallellen til William Shakespeares "Romeo og Julie". Dypest sett handler boken om en umulig og farlig kjærlighet, og valgene Edward og Bella tar får også konsekvenser for familiene deres. Stikkord for boken er kjærlighet, offer, tillit og kontroll.

Jeg likte virkelig denne boken. Vanligvis leser jeg ikke grøssere, men Stephenie Meyers bok passet meg likevel bra. Hovedproblemet i boken er: Hvordan skal Edward og Bella leve sammen? Vil Bella ofre sjelen sin for kjærligheten? Vil Edward gi henne det skjebnessvangre bittet som forandrer henne til vampyr for alltid?
Boken stiller mange allmenngyldige spørsmål, og det liker jeg. Og at handlingen attpåtil var såpass spennende, var et stort pluss. Jeg slukte hver side grådig, hjertet banket vilt, og etter å ha lagt fra meg boken funderte jeg over begrepet kjærlighet. Det var 6 svært så konstruktive timer, og jeg nøt dem til fulle.

Gjett hva?

Jeg var innom bokhandelen og kjøpte "Under en ny måne" idag. For de uopplyste sjeler; dette er da den andre boken i Stephenie Meyers serie, Twilight. Det er 4 bøker i serien. Den første, "Evighetens kyss" går på kino nå. Jeg rakk også å lese ut boken, så nå blir det bokanmeldelse i morgen.
Håper det blir godt mottatt av de eventuelle lesere som tilfeldigvis er innom bloggen.

Natta!

Pleietips midt i stormen

1. Gjør rent i boligen din, benytt været til å få luftet sengetøy og tepper ordentlig.

2. Ta deg en tur innom en helsekost butikk, kjøp deg noe gøy.

3. Ta deg en laaang og god dusj. Gjerne med en god hårkur. (Anbefaler for øvrig en god gammeldags håndsåpe. Honningsåpe er f.eks bra for fet og uren hud).

4. Fyll en ren bøtte med kokende varmt vann, tilsett et par dråper eterisk olje (gjerne peppermynte eller eukalyptus) og nyt en god ansiktsdamp. (Skyll så med kaldt vann og tørk ansiktet).

5. Skjær opp noe frukt, kok deg en kopp te og slapp av!

6. Sett deg ned med en god bok eller en god lydbok. Har selv god erfaring med lydbok og håndarbeid. Elsker å få gjort to ting på en gang!

7. Legg deg ned og lytt til en god cd. Kan anbefale klassisk, jazz og lovsang.

Vel, det var noen tips. Håper dere får noe ut av det.

Mens man er i gang

Kom over dette diktet av min favorittdikter, Pablo Neruda. Elsker ham simpelthen. Selv om han var kommunist. Poesien hans er likevel himmelsk.

Poema no.20:

Confused....

Foreleseren min i språk og historie pratet om språklig tilhørighet igår. Jeg husker ikke alt han sa, men han sa noe sånt som dette:
- Det er en del tredjekulturelle nå til dags, som ikke har en ren dialekt. For dem er det ikke alltid like enkelt å vite hvor de kommer fra, eller hva slags dialekt de har.
Men spør dem hvilken fotballklubb de holder med, så finner du svaret.

Jeg kom umiddelbart til å tenke på hvordan det gikk med Cerro Porteño.

Er jeg norsk? Definitivt ja. Men hvorfor ligger da hjertet mitt igjen i Paraguay?

Gratulerer med dagen lillesøster!

Det er en merkelig følelse å ikke kunne pakke inn en personlig gave til deg, med et morsomt bursdagskort til.
Du vet jo hvordan jeg elsker å kjøpe gaver til andre, spesielt til dere søsken.
Men siden det blir litt vanskelig å ta turen ned til Paraguay for å overlevere bursdagsgaven til deg, så får vi heller være litt kreative. Ikke sant? :)
Vil med dette ønske deg det beste for 13 årsdagen din;
nemlig Guds rike velsignelse.
... Og så håper jeg at du koser deg kjempemasse på dagen din!
Send en tanke til meg når dere spiser asado (eller hva dere nå enn skal spise). He,he..

Kjære Gyldendal forlag

Først vil jeg bare kommentere at deres magasin, Vinduet, ikke er å få kjøpt hos alle landets bokhandlere, slik dere hevder på deres nettside. Jeg har til nå ikke sett det i bokhandelen der jeg jobber, eller i andre i byen min. Derfor vil jeg gjerne vite litt mer om magasinet, og muligens tegne et abonnement på sikt. Jeg ser dere har 50kr i studentrabatt, dvs. at et årsabonnement koster 250kr?
Jeg tar bachelor i nordisk språk og litteratur, og er svært interessert i faget.
Vil dere si at deres magasin kan være relevant, og gi en stakkars litteraturstudent den inspirasjon og glede man måtte trenge for å gå gjennom dette livet (og studiet)? Hvis ikke, finnes det andre magasiner som kan være til å anbefale?

Jeg finner simpelthen ikke magasiner av interesse i denne markedsstyrte jungelen av pupper, nakne damer, fete skrifttyper med slanketips og Donald Duck. Hvor blir det av litteraturmagasinene? Ganske nylig oppdaget jeg at det fantes et magasin som het Syn og Segn, men jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke får kjøpt det på Rema. Av og til får man følelsen av at de skrifter som er bærere av kunnskap og språklig kreativitet blir gjemt bort for en. Og er man ikke så interessert i å få med seg siste nytt om Amy Winehouse eller hvordan man legger den perfekte sminken, er det vanskelig å finne godt lesestoff med adekvat innhold. Så igjen; kan deres magasin, Vinduet, bli mitt litterære høydepunkt i hverdagen? Jeg trenger virkelig å lese noe fornuftig. Håper dere forstår!

Mvh

Cecilie B. Espedal

Er så glad i deg!

Føler ikke alltid jeg klarer å strekke til. Men jeg takker Gud for at jeg kjenner deg! (D seie eg, og d meine eg!)

Skrivesperre

Jeg har total skrivesperre.

Og jeg forstår ikke hvorfor.

Føler meg på sett og vis ganske tom for tiden.
Aner ikke hvorfor. Det går jo bra. Jeg fikk B på min siste eksamen før jul, og jeg har startet vårsemesteret med å møte på alle forelesninger. Jeg gledet meg virkelig til å begynne igjen, og til å treffe medstudentene igjen. Vi har varetelling på jobb denne helgen, og jeg antar det blir min siste før jeg slutter på jobb. På mandag er varetellingen over, og jeg kan igjen hengi meg til studiene.



Fremover vil jeg få bedre tid til å "kose-lese-pensum" i helgene. Jeg satser på å få tid til å dra bort til Inger snart, noe jeg virkelig ser frem til. Så livet er egentlig ganske ok. Egentlig. Likevel føler jeg meg så tom. Det er selvsagt rart at jeg ikke får sett pappa, Gloria og mine tre yngste søsken på lenge. (Forhåpentligvis blir det bare et halvt år til...) Men vi har vært forberedt på det lenge.



Likevel var det rart å finne igjen lillebrors munnspray som han glemte igjen her sist de overnattet hos oss, og vite at jeg ikke får levert den tilbake. Det blir lenge til vi kan sitte sammen mens Arne leser om "Bjødna-Tore" for Marthin Håkon, Ingelin og Belen. Men samtidig; de har det bra i Paraguay, og jeg unner dem virkelig å treffe familien som er der nede. Likevel savner jeg dem. Jeg kommer til å gråte hvis jeg finner en av Marthin Håkons "leke-slimklatter" eller en av bamsene hans. (Han fikk heldigvis med seg Kommandør Pusenuse til Paraguay da...He,he...!)