fredag 20. februar 2009

torsdag 19. februar 2009

Forandringer fryder IKKE


Sitter egentlig og lytter til en italiensk sang av Josh Groban og forsøker å knote ned noen notater i vitenskapsteori. De kremhvite stearinlysene er tent, og rødvin holder jeg meg unna. (Sånn, da fikk jeg vel med et par klisjeer?).
Selv om det er spennende å lese om humanioras inntog i vitenskapens verden, fristes jeg likevel til å oppdatere bloggen. For tankene mine har nok engang fått vinger, og jeg sitter her lett undrende og blank i øynene. Fra og med neste måned skal jeg ikke lenger jobbe så mye som jeg har gjort på Dahle`n. Jeg må nå bevise med tanke og handling at studiene skal få førsteprioritet. Jeg kan ikke lenger bruke timer på å tørke støv i bokhyller, rydde i barnebokhylla og drømme meg bort. ("Hvilken litteratur vil jeg videreformidle til mine barn...?")Jeg kan ikke lenger bruke tid på å sprette opp spennende pappesker fra Forlagssentralen, med en barnslig glede og ivrige hender. Valget er tatt, og lesesalen blir nå mitt andre hjem. Jeg gruer meg virkelig til å trappe ned som bokhandler, men innser at lingvistikk, gammelnorsk og grammatikk må til hvis jeg noengang skal kunne bli en passe brukbar lærer i filologiske fag som f.eks norsk og samfunn.
Men dog; det er trist, så trist...

onsdag 11. februar 2009

Sin comentario

Me persigues en mis sueños, eres mi sueño y mi pesadilla. Noche tras noche. Dia tras dia. Y me has atrapado, no puedo salir ni escapar de los recuerdos. Te odio y te quiero por lo que algun dia fue. Años atras. Antes, cuando eramos felizes.
Yo realmente te ame, años tras años. Tuviste mi confianza, mi amor, mi vida. Entonces porque carajos rompiste mi corazon? No soy tu jugete, nunca lo fui. Y te aseguro de que hare las pesadillas parar. Un dia me levantare de la cama sin este odio que me destruye desde adentro. Un dia me olvidare de ti. La proxima vez que vuelvo a el pueblito lindo, te vere en la cara sin quierer vomitar o llorar. Te lo prometo.

Este es para ti, nde estupido:

tysdag 10. februar 2009

Reisefeber


I det siste har jeg hatt skikkelig reisefeber. Jeg har drømt meg bort til solfylte strender, spennende byer, og fascinerende museumsbesøk. Men nå drar jeg faktisk, om ca. 10 uker! Inger kom over noen ganske billige flybilletter til Paris, og jeg gleder meg sykt til å dra! Så dette blir bra. Jeg trengte virkelig å ha noe å se frem til.
Andre nevneverdige høydepunkt fremover:
* Hyttetur i påsken
* Bli ferdig med eksamen
* Pablo Francisco i mars, Stavanger

Ellers ser jeg frem til litt mer fritid og litt mer tid til studiene. Men jeg kommer selvsagt til å savne jobb når jeg fra mars av reduserer min stilling betraktelig. (Fra nesten 40% til en lørdag i mnd. + litt ekstra).

søndag 8. februar 2009

Oppmuntring


"Glemmer vel en kvinne sitt diende barn, så hun ikke forbarmer seg over sitt livs sønn? Om også de glemmer, så glemmer ikke jeg deg. Se, i begge mine hender har jeg tegnet deg, dine murer står alltid for meg." (Jes.49,15-16)

Noen ganger er jeg så ensom i mengden av andre mennesker. Men Gud er der alltid! Ganske fantastisk, eller hva? Guds kjærlighet gjør virkelig ord fattige...

Gratulerer med morsdagen!


Dere mødre som elsker barna over alt på jord.
Dere mødre som lar barnas behov komme først.
Dere mødre som taler sant og godt om deres neste.
Dere mødre som alltid er der for barna deres.
Dere mødre som aldri ville ofret barna for egne behov.
Dere mødre som er gode rollemodeller for barna deres.
Dere mødre som velsigner, og ikke forbanner barna deres.
Dere mødre som virkelig elsker barna deres, så høyt, så dypt,
og så inderlig at barna deres virkelig forstår det.

Måtte dere ha verdens beste morsdag!

tysdag 3. februar 2009

Valentinsgaver som kan forandre liv


Om knappe 12 dager er det valentinsdag. Dagen da vi jenter er spent på hva kjærestene våre gir oss av oppmerksomheter. Og alle kapitalistiske hjerter gleder seg... (Kanskje spesielt "kort-og-blomster-industrien"). Mange føler press i forhold til å finne på noe "kjeeeeemperomantisk". Og en del forventer gjerne litt også. ("Hvis han ikke kjøper noe søtt til meg blir jeg serriøst sur....")

MEN; hva med å tenke litt annerledes?

Jeg har noen forslag:

1. Du kan bli Plan-fadder for en liten gutt eller jente som lever i fattigdom.

2. Du kan gi en geit eller en vannpumpe til kjæresten din! Sjekk ut:
www.gaversomforandrerverden.no

3. Du kan kjøpe CO2 kvoter til kjæresten. www.co2.sft.no

4. Eller hva med en romantisk spasertur i friluft?


Jeg hadde i alle fall blitt kjempeglad hvis Arne registrerte meg som Plan-fadder. Det ville vært fint å ha et lite hjertebarn på den andre siden av kloden, som visste at jeg brydde meg. At vi som ektepar brydde oss. Konfekt trenger jeg ikke, jeg har nok kilo. Og rosebuketten dør før eller senere ut uansett.