Sitter egentlig og lytter til en italiensk sang av Josh Groban og forsøker å knote ned noen notater i vitenskapsteori. De kremhvite stearinlysene er tent, og rødvin holder jeg meg unna. (Sånn, da fikk jeg vel med et par klisjeer?).
Selv om det er spennende å lese om humanioras inntog i vitenskapens verden, fristes jeg likevel til å oppdatere bloggen. For tankene mine har nok engang fått vinger, og jeg sitter her lett undrende og blank i øynene. Fra og med neste måned skal jeg ikke lenger jobbe så mye som jeg har gjort på Dahle`n. Jeg må nå bevise med tanke og handling at studiene skal få førsteprioritet. Jeg kan ikke lenger bruke timer på å tørke støv i bokhyller, rydde i barnebokhylla og drømme meg bort. ("Hvilken litteratur vil jeg videreformidle til mine barn...?")Jeg kan ikke lenger bruke tid på å sprette opp spennende pappesker fra Forlagssentralen, med en barnslig glede og ivrige hender. Valget er tatt, og lesesalen blir nå mitt andre hjem. Jeg gruer meg virkelig til å trappe ned som bokhandler, men innser at lingvistikk, gammelnorsk og grammatikk må til hvis jeg noengang skal kunne bli en passe brukbar lærer i filologiske fag som f.eks norsk og samfunn.
Men dog; det er trist, så trist...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar