Jeg har total skrivesperre.
Og jeg forstår ikke hvorfor.
Føler meg på sett og vis ganske tom for tiden.
Aner ikke hvorfor. Det går jo bra. Jeg fikk B på min siste eksamen før jul, og jeg har startet vårsemesteret med å møte på alle forelesninger. Jeg gledet meg virkelig til å begynne igjen, og til å treffe medstudentene igjen. Vi har varetelling på jobb denne helgen, og jeg antar det blir min siste før jeg slutter på jobb. På mandag er varetellingen over, og jeg kan igjen hengi meg til studiene.
Fremover vil jeg få bedre tid til å "kose-lese-pensum" i helgene. Jeg satser på å få tid til å dra bort til Inger snart, noe jeg virkelig ser frem til. Så livet er egentlig ganske ok. Egentlig. Likevel føler jeg meg så tom. Det er selvsagt rart at jeg ikke får sett pappa, Gloria og mine tre yngste søsken på lenge. (Forhåpentligvis blir det bare et halvt år til...) Men vi har vært forberedt på det lenge.
Likevel var det rart å finne igjen lillebrors munnspray som han glemte igjen her sist de overnattet hos oss, og vite at jeg ikke får levert den tilbake. Det blir lenge til vi kan sitte sammen mens Arne leser om "Bjødna-Tore" for Marthin Håkon, Ingelin og Belen. Men samtidig; de har det bra i Paraguay, og jeg unner dem virkelig å treffe familien som er der nede. Likevel savner jeg dem. Jeg kommer til å gråte hvis jeg finner en av Marthin Håkons "leke-slimklatter" eller en av bamsene hans. (Han fikk heldigvis med seg Kommandør Pusenuse til Paraguay da...He,he...!)
søndag 11. januar 2009
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
2 kommentarer:
Cecy! Jeg begynte å gråte da jeg leste innlegget ditt jeg... Synes lillebroren din er så lik min lillebror. Både i væremåte og i utaseende. Og så tror jeg det er ca like mange år mellom deg og din bror, som det er mellom meg og min. Vi har nok de samme følelsene for dem du og jeg... Litt sånn morsfølelse på en måte? Tror jeg ville følt det på samme måte hvis Jørgen skulle ha vært så langt borte i så lang tid... Men så må jeg jo tenke at er det ikke fint å kunne elske sine søsken?! Det er ikke alle som kan det, eller vil det... Vi er priviligerte som har et så godt forhold til familien vår!
Har tenkt å ringe deg så lenge nå! Jeg er så takknemlig for alle de fine gavene vi har fått! jule- og barselsgaver! Du er så god du Cecy!
Lykke til med nytt semester! You can do it girl! åsså B da:) Dette kan du!!!
Så koselig innlegg! :-) Nå kjenner jeg deg ikke, men fant bloggen via via, og du virker så god!
k.
Legg inn en kommentar