Er livet det du gjør ut av det selv? Eller skal vi gi sosiologene rett i at arv spiller en kjempestor rolle for DITT liv? Læreren min i sosialkunnskap på videregående mente bestemt at dersom dine foreldre var fattige, rusmisbrukere eller hadde psyksisk sykdom, jo da ville "dritten" bli overført til deg som barn av disse foreldrene. Jeg er ikke enig. Jeg tror at det er fullt mulig å leve et bra liv fylt med mening, selv om mor eller far ikke klarer det. Sosiologene har nemlig gått glipp av noe, nemlig det faktum at vi har en Far i Himmelen som har fredstanker for oss, og ikke tanker til ulykke. Han har faktisk en plan for oss! Gud ønsker det beste for oss, så hvorfor skulle ikke vi da fortsette å kjempe?
Fant foressten igjen en nydelig sang! Verd å lytte til.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
3 kommentarer:
Hver gang jeg er innom bloggen din, så tenker jeg at denne burde jeg lese oftere. For det står alltid så mye fint her...
Eg hadde ein psykologiprofessor som ein gong sa: "Å spørre hva som er viktigst av arv og miljø, for et menneske, er som å spørre hvilken av sidene i en firkant som er viktigst for at den skal være hel".
Hei, jeg kjenner dg ikke. Men løvetannbarn, de som kjemper seg fram med framskutt hode og lykkes i livet, til tross for andrehendelser i livet.
Du er god!
Legg inn en kommentar