Det handler ikke om å gi opp

... Men å gi seg hen, og overlate byrdene til Gud.
Det er ikke alltid like enkelt å praktisere det. Det vet jeg alt om. Jeg har ofte så lett for å drukne livet mitt i bekymringer, jeg holder Arne våken med tankene mine, og det går utover pensumlesing og eksamen. De siste dagene har vært ganske tøffe og jeg har vært livredd for å miste noen som betyr verden for meg. Det er så enkelt å bekymre seg, det er så lett å la tankene sette seg i hodet på en, når de negative tankene først har fått tak, kretser de rundt til man får hodepine. Det gjør vondt når mennesker jeg er glad i ikke har det bra. Det skjærer i hjertet mitt. Men noen ganger kommer det til et punkt der man ikke kan gjøre så mye lenger, bare være der og la andre vite at man er tilgjengelig hvis de trenger en. Av og til må man bare legge familie og venner i Guds hender og stole på at Han tar vare på dem. Av og til må man bare stole på at Gud er den Han har sagt seg å være.