Takk for at du alltid støtter meg i det jeg gjør, og for at du sier i fra når du er uenig. Jeg er virkelig takknemlig for at jeg møtte deg en regntung novemberkveld for 4 år siden. Det er rart å tenke på hvordan ting utvikler seg. Plutselig gikk det opp for meg at vi snart har vært gift i et halvt år! Og tiden raser fortsatt avgårde. Noen ganger stopper jeg opp og lurer på hvorfor du fremdeles er gift med meg, og jeg lurer på hva du så i meg i det hele tatt. Jeg kan være en skikkelig drittkjerring når jeg er sliten, kanskje spesielt nå i eksamenstiden. Det er litt nytt for meg å lese til 5 universitetseksamener og jobbe 30% ved siden av. I de mørke stundene, når alt synes håpløst, når jeg føler jeg ligger bak skjema i forhold til alle forpliktelser og når alt virker kjipt (den trange leiligheten, det dumme klesstativet, den dumme puten min, dusteoppgaver i lingvistikk etc), da stiller du opp. Jeg burde takket oftere for det. Du er ganske fantastisk Arne. Jeg elsker deg! ...Egentlig. :P Også når du snorker så høyt at nattesøvnen min ryker. Ha,ha...!
PS: Ja, jeg skal jobbe videre med språkoppgaven her. Måtte bare stoppe litt opp og tenke over hvilken gave Gud egentlig sendte i min vei.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar