Forført av fantasien

De to siste dagene har jeg brukt mye tid på å lese den siste boka i "Twilight" serien, "Breaking Dawn". Bøkene er så spennende at jeg knapt husker at jeg må spise, passe tiden eller begynne å henge opp klærne jeg nettopp tok ut av vaskemaskinen. Jeg er nå ferdig med serien, og sitter igjen med en tilfredsstillende følelse av tomhet. Hver linje, hver side i bøkene har jeg sugd til meg, og likevel ikke blitt mett. Historien om Isabella Swan (Bella) og hennes vampyrkjæreste Edward Cullen virket nesten berusende på meg. Og jeg skjønner ikke hvorfor. Jeg digger selvsagt karakterene i bøkene, og parallellene til andre bøker, som "Romeo og Julie" og "Stormfulle høyder". Jeg finner det vanskelig å forklare med ord... Men denne tomheten som lammer meg nå... Jeg elsker den!

Oh joy!

I det siste har livet vært ganske tungt. Jeg innrømmer det. Slik er livet, ikke sant? Jeg har grått, det har vært vanskelig å se målet der fremme og meningen med det hele. Vonde minner har plaget meg om nettene, dagene har vært tåkete.
Men jeg kom tilfeldigvis over en eldre Kirk Franklin plate, "Songs for the storm volume 1". Og jeg må bare få si det; den platen er en velsignelse!

Lytt til denne sangen. Man kan ikke annet enn å bli oppløftet!

Hva er mening?

Enten, enten.
Eller, eller.
Eller enten eller.

- Ernst Orwin -

Ikaros

"Noko sprang opp i han
Han måtte flyga
Høgt over byens tak
Han flaksa gjennom rommet
i ein tynn grå frakk
Og like før han stupte
på asfalt og jernbaneskinner
kom ein liten engel
og styrde han mot ein liten grøn flekk
av mjukt. Medisinmennene
skar og stakk
i netter og dagar
og sydde vengene saman
Men sjela, venn, sjela

Kva slags trådar skal vi bruka
i dette gjennomhola stoffet
av kondemnert luft?"

- Hentet fra Tor Obrestad, dikt i samling 1966-1999-

Jeg svever

avsted på et fargerikt magisk teppe. Forbi trafikken, over byene og travle mennesker. Ta meg avsted til et sted hvor ingen gråter, til et sted uten bedrag og løgn. La meg få dukke ned i enda en bok, bare for en stund. Vær så snill..? La meg få leve et annet liv, et annet sted, hvor landskapet er dekorert med fargerike blomster, hvor de mektige fjellene er dekket av friske trær og midt i; en elv så ren og frisk. La meg få legge meg ned, bare et lite øyeblikk. Vil bare lytte til biene og fuglesangen. Og om kvelden; gresshoppenes orkestermusikk.
Vær så snill, ikke la klokken slå tolv! Ikke i min historie.

Vil bare være her, nyte virkelighetsflukten et lite øyeblikk til.

Språkblomster a la Solberg

"I had a stop in the start"
"I had to go off the road, to save the car"
"It wåss dæven døtte meg close ass..vell vell, vi have to see how the rest of the race go"
"I drove over the hill"
"I`m driving round the corner, and crash in the christmas tree."
"It's not the fart that kills you, it's the smell"
"I had bad pigs in my dekk"
"It was a moose in the engine"
"but but, it is't only only you know"
"It wåss so møch dog on the window"
"When i keim around the kårner, it all went to Hælvette"
"The car understyrt ænd i was going strait fram"
"I just take full fart and Drive"
"It all went to hell in a verry crap svin