Mellomfase. (Igjen).

Da er vi kommet til enda et veiskille i livet. Leiligheten vår ble solgt kun to dager etter den første og eneste visningen vi hadde, kontrakten er underskrevet og flere tanker om fremtiden diskuteres. Jeg føler livet skrider fremover, sakte men sikkert. Det er som å være på en treg kanotur og vente spent på det som dukker opp rundt neste sving. Til uka er det nytt møte med kontakten vår i banken, da får vi vite hvor stort lån vi får, og om vi får beholde kongekontoen videre. Det er en fantastisk ordning btw.
Idag har vi vært på inspirasjonstur til IKEA, det var faktisk min ektemann som foreslo det. Jeg er godt gift, jeg vet. Det er så rart å være i denne fasen, vi skal faktisk kjøpe vår første bolig sammen. Vi tar enda en viktig beslutning sammen. Jeg husker hvor nervepirrende tanken på en forlovelse var, på å gifte seg, på å kikke etter brudekjolen. Husker hvor spent jeg var på dagen da vi feiret at vi hadde vært sammen i en måned, to måneder, 6 måneder osv. (Ja, vi har sluttet å feire månedsdager...) Merker at tiden går fort. Jeg pratet litt med familien om dette, og min broder sa noe sånt som at: "Ja, dere bør snart tenke på barn også. Tiden går fort, plutselig er du 40år...."

Kjenner jeg gleder meg til resten av livet med deg Arne!

Hva er viktigst?

I dagens utgave av Sandnesposten kan vi lese om modell Sandra Lura som har valgt å stemme Frp til høsten. Og hun har klart å overbevise sin mor om å gjøre det samme. Jeg finner uttalelsene hennes både interessante og provoserende. Hun kjenner seg igjen i synspunktene og holdningene til Frp, og finner det derfor helt naturlig å stemme på partiet "for folk flest". Jeg siterer:
"Frp har styrt i Sandnes og de gjorde det bra. jeg synes faktisk det var bedre den perioden de satt ved makten, sier hun og viser til eksempler. Det er nok å se på utelivet i Sandnes. Strengere skjenkeregler og restriksjoner har gjort ting daffere. Det var en mer levende by når Frp styrte. Idag er det eksempelvis helt umulig å ta med seg et glass øl ut fra en bar for å nyte en røyk, sier hun."

Da jeg leste dagens avis kom jeg til å tenke på noe Salomo skrev i sin tid: "For det hjertet er fylt av, det taler munnen over av." Og jeg må bare spørre: er dette virkelig det beste du kommer opp med frøken Lura?! Er det virkelig nok å se på utelivet i Sandnes? Hva med å kjempe for dem som er svakere stilt i samfunnet? Hva med å kjempe for naturen og mot oljeboring i Nord? Hva med å kjempe for barnevernsbarna? Hva med å kjempe for et ja til livet og nei til aktiv dødshjelp? Hva med å kjempe for alle barna som blir mobbet hver dag på skolene? Hva med å kjempe for alenemødre som sliter seg gjennom hverdagene? Hva med å kjempe for mødrene, fedrene, barna, brødrene og søstrene som sitter på en benk nede i byen og skyter seg et skudd, heller nedpå de siste dråpene av spylervæsken? Hva med å kjempe for den deprimerte 16-åringen som apatisk kutter seg opp med mammas grønnsakskniv?

Hva med å kjempe for at verden skal bli et bedre sted for alle, og ikke bare for folk flest?

Nyheiter!

Nå er leiligheten lagt ut for salg! Den er å finne på finn.no. Jeg liker egentlig ikke helt denne tilstanden av å være i en oppbruddsfase. Foreløpig vet vi bare at det blir visning mandag 17. august og at det er krisetider for studenter som trenger bolig. Bare for å skryte litt da; boligen vår ligger bra til, midt i smørøyet, Sandnes sentrum, 5min å gå til rutebilstasjon og togstasjonen. Jeg har nytt godt av å bo så sentralt i forhold til min egen studenttilværelse. Idag har vi vært på hele 3 visninger faktisk, men det er litt ok å bli litt vant med det. Har litt angst for vår egen visning, er redd det ikke kommer folk eller at folk ikke skal synes vår leilighet er bra nok osv. Men etter å ha sett på boliger idag føler jeg meg litt mer rolig. Vi avdekket både smuler, skitt og lort samt rare løsninger. Vår er tross alt fra 2007, den er faktisk bra nok. Er vel bare jeg som får litt panikk for at ting ikke skal være bra nok.