Update

For det første: ja, jeg er dårlig på å oppdatere. Men det kommer med jevne mellomrom. I dag kom jeg og Arne hjem fra Hjelmeland. Vi har vært en liten tur på http://www.spahotellvelvaere.no/ Det var ganske oppkvikkende. Vi har svømt, sittet i badstu, spist en tre-retters (som for øvrig ikke var god), sittet i boblebad og betraktet ettermiddagssola over sjøen ute. Det var virkelig koselig. Middagen besto av en hilsen fra kjøkkenet; kongekrabbe i en eller annen suppe, kveite, kalvekjake og creme brule til dessert. Jeg ble skuffet over meg selv, jeg klarte ikke å like maten. Grønnsakene var gode, og de mikroskopiske bitene av toastet rugbrød. Men ikke kalvekjaken som hadde ligget 12 timer i rødvin. Vel, det var uansett en god opplevelse. Vel hjemme er jeg litt lettere vemodig til sinns. Vi så Titanic i kveld, jeg gråt denne gangen også. Vet ikke helt hvorfor jeg er så trist til sinns, tror jeg savner familien min en del. Nå er "alle" i Paraguay. Dvs. Pappa, Gloria, Belen, Marthin Håkon, Ingelin, Gunn Elizabeth og Ole Andre. Og så farfar da, men han kommer igjen om et par uker. Det er lenge til juli, og jeg savner dem dypt og inderlig. Det er hardt å være igjen alene. Jeg er åpenbart ikke alene, jeg vet det. Men det føles sånn. Mens jeg venter, har jeg tenkt å gi mitt alt på studiet. Jeg vil være der for familien som fremdeles er her, fortsette å ringe til pappa og dem. Og jeg vil gjøre mitt ytterste for å være en kone Arne kan være stolt av. Jeg vil gjøre mitt ytterste for at han skal ha det bra. Og så får jeg heller se frem til stundene hvor jeg kan ringe ut, tvers over Atlanterhavet og ned til mine søte små. Ingelin har fått sin første hest btw, måtte bare si det. Jeg er stolt. Kom over denne sangen også, den minner meg om Gunda som okkuperer badet hos oss, mens hun legger lag på lag med sminke og lytter til denne sangen: